Sikker elektronisk identifikasjon er et viktig virkemiddel for å beskytte data og forebygge svindel. Elektronisk identifisering (e-ID) og signering gjør det mulig å nå større brukergrupper blant annet gjennom å forenkle avtaleinngåelse, herunder bidra til økt tillit mellom partene.
Elektronisk identitet og signering henger tett sammen gjennom såkalte elektroniske sertifikater. Elektroniske sertifikater er en kobling mellom undertegnedes fysiske identitet og digitale nøkler som brukes til å signere et dokument eller en melding.
En elektronisk signatur kan på mange måter sees på som en forsegling av et dokument, da innholdet ikke kan endres etter at det er signert. Dette vil bidra til å ivareta dokumentintegritet og skape en sikker knytning mellom dokument og personen(e) som signerer.
En grunnmur for tjenesteutvikling
Med en befolkning på rundt 5,2 millioner mennesker hvorav 3,5 millioner er i aldersgruppen 16–66 år (SSB, 2018), er Norge et lite land i verdenssammenheng. På elektronisk identifisering er Norge derimot store. BankID alene har nesten 3,9 millioner brukere (les: personsertifikat), som igjen betyr at vi er et av landene i verden med høyest utbredelse av elektronisk ID. Dette bidrar til å å skape gode forhold for digital tjenesteutvikling her til lands.
Dette har også materialisert seg i flere gode eksempel. Et av de finner man i offentlig sektor, nærmere bestemt ID-porten. En felles innloggingsløsning til offentlige tjenester på internett, har muliggjort utvikling og tilgang til over 1000 tjenester fra offentlige virksomheter. Dette viser at god digital identitetshåndtering kan stimulere til økt tjenesteutvikling.
Til tross noen regulatoriske utfordringer, går utviklingen i revisjonsbransjen i samme retning. Bruken av elektronisk-ID øker, og bidrar også her til effektiviseringsgevinster. Eksempler på bruksområder:
- Revisjonsberetning: Revisorloven tilsier at kravet til underskrift forsvarlig kan oppfylles med løsning for elektronisk signering. Dette forutsetter at man med sikkerhet klarer å identifisere og autentisere signerende part.
- Årsregnskap: Revisorforeningen skriver i sitt nyhetsbrev av 16. februar (2018) at “I en digital verden mener vi at revisorene må akseptere som den normale ordningen, at årsregnskapet og revisjonsberetningen signeres elektronisk..”
Utover dette, vil e-ID fremover bidra til å skape nye digitale kundereiser for både revisor og revisjonskunde. Det vil kunne bidra til synliggjøre og forbedre kvaliteten i revisjonstjenester, og på denne måten utgjøre en differensiator for de som klarer å se mulighetene som ligger her.
Med økt utbredelse av elektronisk identifisering, bør derimot revisor anse dette som et viktig ledd i tillitskjeden man skaper mellom seg og kunden. Det er derfor essensielt å velge løsninger for elektronisk identifisering- og signering, som sikrer betryggende autentisering av partene.